Her er vårt motsvar til en politibetjents leserinnlegg i Dagbladet, som ble publisert 7. juni 2020.

Leserinnlegget tar for seg rasisme og diskriminering utført av norsk politi. Leserinnlegget vi svarer på, er selv et svar på et leserinnlegg skrevet av en MDG-politiker. Dette skal ikke bli et langt svar, da vi kun skal ta opp et par punkter i leserinnlegget, og gi våre egne erfaringer med norsk politi.

Som ung, og bosatt på Holmlia i Søndre Nordstrand bydel, er det stor sjanse for at du i løpet av oppveksten kommer til å være i kontakt med politiet. Vi vil også legge til at flere i den eldre generasjonen, fnyser av disse påstandene, da dette er noe dem selv ikke opplever. De er som oftest utafor målgruppen politiet går etter, og da selv ikke opplever belastningen å bli unødig stanset av politiet.

Politibetjenten skriver i innlegget sitt at hun ikke kjenner seg igjen i påstandene om profilering, da hun har jobbet som politibetjent i Oslo sentrum i seks år, og “aldri” har hørt om at politiet vilkårlig spør om fremvisning av legitimasjon og uten foranledning som kan gi saklig grunnlag for slikt. Slik jobber dem ikke, skriver hun videre i leserinnlegget sitt.

Spør man ungdom i Søndre Nordstrand om dem har blitt stanset av politiet tidligere, og så stiller samme spørsmål til ungdom på Majorstua, kommer det til å være to vidt forskjellige svar dem kommer med.

Følgende avsnitt under her, er fra en episode som skjedde i mai 2019:

En av oss som står bak Oslo Syd Mediehus var på vei hjem fra jobb, da han møtte på to venner av seg som stod ved snuplassen i Vestskrenten borettslag. Det var før Covid-19, så som kompiser gjør, håndhilste han på dem. Like etterpå kom det en politibil opp ved siden av dem, ut kom det to betjenter. Samtalen gikk i denne rekkefølgen:

Politibetjent: HEI, hva gjør dere her?

Oss: Vi bor her.

Politibetjent: Kan jeg lukte oppi røykpakken din?

Oss: Hvorfor det?

Politibetjent: Jeg så du tente en røyk da du gikk av bussen.”

Den samtalen hadde gått mye bedre, om politibetjenten hadde smilt, og startet samtalen med “hei, hvordan går det med dere?”, istedenfor å gå rett i mistanke-modus. Joggebukse og hettegenser er behagelig å gå i, men det fører også til at man oftere blir stanset av politiet, spesielt på Holmlia og andre steder i denne bydelen. Så vidt vi vet, er det ikke klespoliti i Norge riktig enda.

Ungdom i dyre merkeklær blir “dessverre” sjeldnere stanset av politiet, selv om narkotikaforbruket på Oslo vest er minst like høy som på østsiden og sydkanten av Oslo. Folk (ikke alle) tilhørende den eldre generasjonen, har sagt at vi burde skifte klesstil. Men skal man måtte skifte klesstil i et fritt, demokratisk land, for å unngå å bli stanset av politiet?

Når det kommer til samtalen et par avsnitt over her, så reagerer vi på måten det ble gjort på. En stor kassebil tilhørende politiet, med to politibetjenter. Naboer snakker sammen. Å stå der, og regelrett bli mistenkt for narkotikasalg/bruk kun fordi man tar en røyk med to kompiser i sollyset klokken 18:00 ved en trafikkert snuplass er nedverdigende. Og det er ikke sånt politi man skal ha i Norge. Og får vi ikke lov til å “henge” ute i vårt eget nabolag, uten at politiet skal stille spørsmål?

For noen år siden, ble to gutter lagt i bakken inne på McDonalds i Groruddalen, årsaken var at de hadde samme hudfarge som to gutter politiet etterlyste etter en episode på Furuset noen timer i forveien. De to gutta hadde ingenting med episoden på Furuset å gjøre.

At det foregår rasisme og diskriminering utført av norsk politi er det ingen tvil om. Selv om politibetjenten med leserinnlegget aldri har vært vitne til, eller hørt om sånne episoder i sine seks år i Oslo sentrum, betyr ikke det at det ikke forekommer. Kanskje vedkommende bør bli mer årvåken, og se litt rundt seg. Ta en titt på kollegaene. Hør på hva dem snakker om.

Selv om det skjer kriminalitet i Søndre Nordstrand bydel, savner vi et politi som er villig til å slå av en hyggelig samtale, fremfor å mistenkeliggjøre alle unge gutter og menn, etter trynefaktor eller klesstil. Politiet bør ta til seg kritikk, og gjennomføre en endring. Ikke gå i forsvarsmodus om noen kritiserer dem.

Selv om langt ifra alle politibetjenter driver med diskriminering, så har vi opplevd et så stort antall personlig, at vi er vågale nok til å si at det er et problem i politiet. Nå skal det også sies at vi ikke har blitt pågrepet som følge av å bli stanset av politiet ute på gata, men det er nedverdigende å bli mistenkt for forbrytelser man ikke har begått ut ifra hvilken klesstil man går med. Eller å bli ransaket midt foran inngangen til Kolbotn Torg, mens en kompis i dyre merkeklær rett ved siden av spør “skal dere ikke ransake meg også?“, og politiet gir motsvaret “nei, det er ikke nødvendig“.

Endring må til. For respekten for politiet er tynnslitt. Og da mener vi holdningene innad i politiet, ikke befolkningens klesstil.