Faktasjekk av Leo Ajkics Holmliaintervju i dokumentaren “Uro”.

Leo Ajkic er en god dokumentarist. Han har laget flere gode dokumentarer, hvor han tar opp viktige temaer, som man må og bør snakke om. Den siste dokumentaren hans er en serie ved navn Uro, som er på fem episoder totalt, og blir sendt på NRK. I episode 1 som kom ut 3. januar 2019, tar han for seg svenske tilstander, og vi skal fokusere nå på Holmliadelen av den episoden.

Link til episoden blir lagt ut nederst i dette innlegget.

Teksten som er skrevet i kursiv, er sitater tatt fra intervjuobjektet, hvor vi skal komme med motsvar og ta opp faktabasert innhold som stammer direkte fra vitner av en aktuell episode som vedkommende blir intervjuet om.

I april 2018 ble en ung mann skutt ved Holmlia senter. Dette intervjuet tar for seg den hendelsen.

nrk2

Bilde: Screenshot fra NRK-dokumentaren Uro. 

Intervjuet starter med at Ajkic og intervjuobjektet går foran biblioteket, og Ajkic peker og spør “det var her det skjedde?”, vedkommende svarte “ja”, og videre forklarer han hva han var vitne til.

Feil: Episoden skjedde ikke foran biblioteket, det skjedde på baksiden, utenfor de store vinduene bak biblioteket, ved gangveien ned mot Ravnåsveien.

“Jeg skulle hjem og møtte en som akkurat var blitt skutt. Han blødde veldig fra foten”

Påstand: Hvis han befant seg foran biblioteket, og skulle hjem, hvordan kunne han da møte på han som var blitt skutt, når vedkommende som ble skutt løp nedover veien i retning Ravnåsen, og ikke oppover i retning Holmlia senter?

Jeg tror han var av utenlands opprinnelse”

Riktig: Det stemmer at han var av utenlandsk opprinnelse, men måten vedkommende svarte på, og ordet “tror” tyder på at han var litt usikker, intervjuet ble gjennomført ikke mange månedene etter den aktuelle episoden, og man glemmer ikke så fort hvordan vedkommende så ut, hvis man  faktisk var vitne til episoden. Og ifølge andre vitnebeskrivelser, så var fyren mørkhudet (eller politisk ukorrekt, svart i huden), og da får man bare si det rett ut, istedenfor å nøle før man sier “jeg tror“.

Intervjuet fortsetter under bildet.

12828478_10153940321221838_7296762502923701825_o
Hvervenbukta

Senere i intervjuet flytter de seg opp til sitteplassen ved Holmlia senter, ved siden av bussholdeplassen. Da går de inn på årsakene til hvorfor det har skjedd alvorlige episoder på Holmlia, og spørsmålet til Ajkic er “hvorfor blir det skyteepisoder her?”.

“Googler man Søndre Nordstrand bydel, så får man vite at det er den bydelen i Oslo med flest ikke-vestlige”.

Delvis korrekt: Vi fulgte oppfordringen og tok i bruk Google. Vi googlet ikke på Søndre Nordstrand bydel, men på “bydelen med flest ikke-vestlige innvandrere”. Da fikk vi opp flere treff, men den nyeste artikkelen vi fikk opp ble skrevet av Dagbladet 2. april 2016. I artikkelen står det at Stovner hadde 55,4%, mens Søndre Nordstrand følger hakk i hæl med 54,2% innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn (2015). Fortsatt mulig at Søndre Nordstrand har flest, men der tar de utgangspunkt i antall innbyggere i bydelen, noe som er en mer korrekt måte å regne på, da man ser prosentmessig hvor mange ikke-vestlige innbyggere det er i forhold til folketallet. En annen statistikk viser også at Stovner har 64,6% mellom 0 – 16 år med innvandrerbakgrunn, med Alna på 2. plass med 61,1% og Søndre Nordstrand på en 4. plass (Grorud på 3. plass) med 54,5%.

“De som flytter til Norge må sørge for å bli integrert i det norske samfunnet”

Korrekt: Her kan vi nok være enige, flytter man til Norge, er det viktig å integrere seg i det norske samfunnet, men samtidig er de som er involvert i gjengkriminaliteten på Holmlia, født og oppvokst i Norge, så det ligger mer bak enn kun integreringsspørsmålet.

“Integrering er viktig. Lære språket. Å ta utfordringer blant ungdom på et tidlig stadium. Kanskje mer synlig politi. Til ting har roet seg.”

Ja og nei: Som i svaret over er vi enig i at integrering er viktig. Men hvilken utfordringer blant ungdom sikter han til? Det er mye å ta tak i, men som med veldig mange (også oss), så er det enkelt å sitte å snakke, uten å foreslå faktiske løsninger på eventuelle problemer. Synlig politi er vel og bra, men det er ikke nok med kun å ha synlig politi, ungdommen må også føle at politiet respekterer dem, derfor må man ha inn folk som ikke mistenkeliggjør guttegjengen som henger utafor Narvesen. Nå har det vært rolig i mange år, selv uten masse synlig politi i gatene, det er først nå det siste året at ting har eskalert, men igjen så har det roet seg ned igjen.

Kilder:

Dagbladet
NRK-dokumentaren “Uro”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s